Når man innlegges på et Universitetssjukehus for undersøkelse og utredning bør legene her også følge et veldig viktig råd, som NHI har publisert og det lyder. «En av legens viktigste oppgaver er å stille diagnoser. Ut fra de symptomer og tegn du presenterer, eventuelt med tillegg av prøver og undersøkelser, skal legen lete etter mønster som passer med en bestemt sykdom».

Noen få, veldig få leger, kjenner til denne metoden for å stille diagnoser, men i mitt tilfelle bryr mange av legene seg lite om å lytte til en konstant syk pasient, som dessverre har mange påviste alvorlige sykdommer, sannsynlig er den alvorligste diagnosen kronisk metylkvikksølvforgiftning. Leger flest vet overhodet ikke hva metylkvikksølvforgiftning innebærer, med flere hundre følgeskader som kan oppstå. De fleste legene avgjør ofte hva som feiler pasientene utfra egen tro, og gjerne hva andre leger har forfattet, og de bruker også Helse Norge til å publisere hvor flinke noen av kollegene er, eller hvor grundige undersøkelser som gjøres. Uakseptabelt, kan få alvorlige negative konsekvenser for pasienten. Jeg har en stor skryte og enorm stor pasientjournal, men at det har blitt et stort helseproblem når kvikksølvet har metylert til MeHg i kroppen min, er overhode ikke omtalt. Journalen inneholder mange rare opplysninger, flere feildiagnoser, og da blir det enda flere halte høns, og nye halte-diagnoser, trur eg. Det står å lese at pasienten drakk hjemmebrent under Covid-epidemien. Helt ukjent for meg og min familie. En lege skriver bla. i en henvising mer om avdøde familiemedlemmer enn meg som pasient. Hvem skulle henvises, den levende eller de døde, mon tro. CT og MR bilder tar de aller fleste legene veldig lite hensyn til, selv om det blir fremvist alvorlige funn. Slikt betyr null og nada som oftest, man forholder seg gjerne til f.eks. gamle feilaktige og uriktige legenotater, da ser gjerne også månedsbudsjettet penere ut som resultat. Kvaliteten på mine CT / MR bilder var også av så dårlig kvalitet, at de ikke kunne brukes til å stille sikker diagnose, skriver en eldre erfaren overlege ved et privat sykehus, etter min konsultasjon. En annen legespesialist ved det samme private sykehuset har anført at jeg hadde syrinx i spinalkanalen, men disse hvite frakkefolkene ved Universitetssjukehuset kunne ikke få dette til å stemme. Da ble jeg selv nødt til å stille antatt diagnose basert på mine CT-bilder, og foreslå egen behandling, som min fastlege støtter.

Den 1. november 2024 skriver NRK at styret i Helse Midt-Norge er kalt inn på teppet, hos helseministeren. Helseforetaket har vært mer opptatt av økonomi enn pasientsikkerhet skrev Riksrevisjonen. Det er nok mange flere som bør innkalles på teppet til helseministeren, for når Helse Vest skulle spare hundrevis av millioner, så seiler også de med kvikksølvforgiftning i rød sone hele døgnet, uten los. Hvis man overfører tall fra USA til Norge, skulle man i Norge hatt ca. 1000 mennesker med påvist kvikksølvforgiftning ifølge tall fra helsemyndighetene der borte. Kalles vel for Norske mørketall, og at mange innen helse har svarte brilleglass er vel realiteten. 

Når kvikksølvet og andre bivirkninger har herjet med kroppen i 4 år så var det en befrielse å bli henvist til utredning og behandling hos en spesialist på nok et privat sykehus som har sørget for at både de livsfarlige inflammasjonene og kvikksølvnivåene har blitt kraftig redusert, målt ved blodprøver. Resultatet er en meget god forbedring av helsen, Universitetssykehuset klarte overhodet ikke å behandle meg, selv om jeg viste frem mye faglige kliniske studieopplysninger mv. Behandlingen var mangelfull, de anbefalte å ta vekk inflammasjonsdempende medisiner, som da forverret min helsesituasjon. Heldigvis fant jeg en nye legedør på et privat sykehus og ble så henvist til en revmatolog, som derpå stilte diagnosen polykondritt, etter 2 konsultasjoner. Denne sykdommen har også rammet meg veldig hardt i flere år, og på dette private sykehuset ble det utformet et permanent behandlingsopplegg, som fungerer utmerket. Jeg gjennomgikk 5 undersøkelser, hos fire forskjellige revmatologer før diagnosen ble skrevet, det blir mye utgifter av slikt, sparemodus funker ikke når pasienten forteller legene hva problemene er. I England stilles en polykondritt diagnose, hvis man har 3 av 6 påviste kliniske funn til opplysning. Det offentlige helsevesenet i Norge har jo en honningkrukke som mange har et sugerør i, det kjenner jeg til. Det offentlige bruker ikke penger som fulle sjømenn, man bruker penger som edru sosionomer står det på Internett. 

Med enorme ryggsmerter i ukesvis og sengeliggende, var det naturlig for meg at dette ville oppdages på CT og MR bilder, men det var da ingen tilgjengelige leger, heller ingen på sykehuset da jeg var innlagt, som ville gjøre en fullstendig faglig undersøkelse. Da ble det nok en gang avlagt besøk hos en privat indremedisiner som rekvirerte billedtaking av hele ryggsøylen. De som da undersøkte bildene og skrev epikrise, hadde nok svarte tykke briller på. Jeg måtte selv finne årsaken til de alvorlige ryggsmertene, det var ikke enkelt for en amatør, må vite. Men jeg hadde da noe erfaring med røntgenbilder. Det tok mange måneder med samtaler hos ryggspesialister mv. og mange uker med bildeundersøkelser, som jeg da ikke hadde mye snøring på. Billedkvaliteten forbedret og forstørret jeg selv opp, og da ser man at det bakre subdurale rommet, i ryggraden, har åpnet seg slik at arachnoid mater skiller seg fra dura mater. Diagnosen ifølge Cleveland Clinic er da Araknoiditt, som stemmer 102 % med dette sykdomsbildet mitt. Man ser også tydelige ryggvirvelskader som er forenelig med spinalvæskeskader. Nok en gang har radiologer og flere leger sorte tykke briller på. Det sendes også henvisning til spinaleiningen, på et Universitetssykehuset, men resultatet er nok en gang avslag på henvisning. Ved påvist traumefunn i spinalkanalen, startes taksameteret, og det er motsatt av hva sykehusledelsen i sparemodus prioriterer. Da jeg fikk nerveskader i ryggsøylen som er forenlig med Araknoiditt, ble det store konsekvenser, normalt familieliv var da utelukket, toalett og seng og piller og ikke minst krykker, påsmurt niste, og kaffe på kanne, sugerør måtte være i nærheten i ukesvis. Fullstendig ro i ryggsøylen var et must, å spise middag i sengen var et helvete. Jeg var også til undersøkelser av trange pusteforhold i halsen, mange ganger, hos mange forskjellige leger over flere år. For en god måned siden ble det konstatert at de livsfarlige inflammasjonene jeg har hatt i halsen og pusterøret, skyltes Vacum Phenomen (nitrogengass) i vevet i selve struperegionen, som har blitt kurert med høye doser av prednisolone. Ingen, overhode ingen, radiologer har påpekt dette funnet, som jeg selv oppdaget, etter flere kvelnings-opplevelser bla. med sykehusinnleggelser. Ingen lege ville da undersøke mine pusteproblemer i halsen, alle blodprøvene viste normale funn, da ble man regelrett kastet ut fra det syke huset. Det syke huset sparte penger, var satt i sparemodus, og snoren til alarmen var fjernet, da tisset jeg i et plastbeger, ingen applaus, bare kjeft å få, hun måtte jo ha hansker på. Det var tomt for mat også, på denne avdelingen, men de hadde 2 poser med rett i koppen i en skuff. Varmt vann, plastkapp og pulver var noe dritt når man var veldig syk. Jeg målsatte senere tette forhold av luftrøret, under strupelokket til å være ca. 20 mm høyt, ved bruk av røntgeninstituttet sitt måleverktøy på CT bildene. En radiolog mener dette er stemmebåndene som er lukket. Jeg må ha verdens tykkeste stemmebånd, 20 mm. Normale forhold er 3-5 mm. At vevet i struperegionen og innvendig i spinalkanalen har unormal konsistens er vel innlysende, når man ser på bildene. Hvermanzen, kan se dette, radiologen ser ikke slikt, men avbildet konsistens er relatert til traumer ifølge kliniske studier. Når man løfter blikket på flere CT / MR bilder så ser man jo også skader på beinstrukturen fremme, over øynene. Slikt skjer, jeg har jo også påvist osteoporose. Beinoppbyggende behandling skal igangsettes skrev en lege, nå nylig, han er ikke radiolog. Metylkvikksølvet i kroppen ødelegger også beinstruktur via benceller, skadene i hodeskallen var ikke forenlig med myelomatose, viste blodprøvene. Det skulle ikke forundre meg om beindeformasjoner bak i hodet, innvendig på skallebenet, er forårsaket av osteoporose, som derpå kan føre til at bla. nitrogengass, eller spinalvæske lekker ut i hjernemassen. Opterte beinstrukturer, med påfølgende osteofytter / beinsporer kan punktere de 3 membranene innvendig på hodebeinet og i spinalkanalen, og deretter forårsake spinalvæskelekkasje. Det er forenlig med mine veskebyller og utslett i huden og rennende nese i perioder, men radiologene har jo enda ikke sett noen traumer.

Enten så går det bra, ved kronisk kvikksølvforgiftning, eller så går det over, eller ?