Monia Perugini en ansatt hos Department of Food Science, University of Teramo / Italia og 5 andre skrev i The National Center for Biotechnology følgende studie: Risikofaktor av ulike porsjoner av rå og kokte eksemplarer av sjøkreps (Nephrops norvegicus) som omhandler bla. kvikksølv.
Noe av innholdet er beskrevet slik: De høyeste kvikksølvkonsentrasjonene ble påvist i hvitt kjøtt, og oversteg i alle tilfeller grenseverdiene fastsatt i europeisk lovgivning. I alle kokte prøver viste kvikksølvnivåene en statistisk signifikant økning sammenlignet med råporsjoner. Disse resultatene indikerer at koking endrer kvikksølvnivåene. De høye kvikksølvnivåene som er påvist representerer en mulig risiko for forbrukerne, og det anbefales publisering og spredning av spesifikke råd om sjømatkonsum.
10. oktober 2022 publiserte Ulrike Kammann, sammen med 6 andre forskere: Temporelle trender for kvikksølvnivåer i fisk (dab, Limanda, limanda) og sediment fra den tyske bukten (Nordsjøen) i perioden 1995–2020.
Hg-konsentrasjonene i muskelen til sandflyndre fra Tyskebukta, viste betydelig økning i funksjon av tid med, en årlig prosentvis endring på 1,4 %, noe som førte til en 41 %, økning i Hg-kontamineringsnivå innen 25 år, etter overvåking . Samtidig gikk Hg-konsentrasjonene i sediment– analysert i 86 prøver, betydelig ned i det nærliggende Nordsjømiljøet. Denne overraskende motsetningen er vist i denne studien, og mulige årsaker diskuteres. Det kan tydelig vises at forurensning i sediment og biota kan følge helt forskjellige tidsforløp, og derfor bør ulike miljømatriser vurderes i fremtidige overvåkingsstudier. Alder på fisken viste seg å være en biologisk faktor av særlig betydning for tidsmessig trendanalyse. Det kan være tydelig, vist at forurensning i sediment og biota kan følge helt andre tidskurs og derfor bør ulike miljømatriser vurderes, i fremtidige overvåkingsstudier. Kvikksølv (Hg) er allestedsnærværende i det marine miljøet, og samtidig regnet som en av de mest giftige, elementer eller stoffer på planeten. Hg har enestående fysiske egenskaper, det er flytende ved romtemperatur.
Fra Miljødirektoratet`s raport M 266: Metylkvikksølv kan tas opp i fisk og sjømat og det er denne opptaksveien som i de fleste tilfeller utgjør den største faren for mennesker. Fisken kan ikke selv metylere kvikksølv. Den tar opp både kvikksølv og metylkvikksølv, og den lagrer det lipofile (fettelskende) metylkvikksølvet i fiskens fettvev, mens den i stor grad skiller ut kvikksølv som ikke er lipofilt. Derfor er det ikke uvanlig at en ved analyser finner at mengden metylkvikksølv er 95-100 % av den totale mengden kvikksølv i fisken. Fisken spiser plankton som også tar opp og lagrer metylkvikksølv lettere enn kvikksølv. Det vil si at når en kommer lenger opp i næringskjeden vil det være en større andel metylkvikkølv i biomassen. Blant de mange fiskesortene, som spiser de mindre fiskene er bla. tunfisk, sverdfisk, torsk, hvitting og gjedde de viktigste kildene til inntak av metylkvikksølv. Hyse er også en metylkvikksølvkilde.
Long Chen ansatt hos Department of Civil and Environmental Engineering, Boston USA og 3 andre fra et universitet skrev dette: ……..blant dem er kvikksølv med en metylgruppe (metylkvikksølv, MeHg) den giftigste arten, hvis toksisitet er rundt 50–100 ganger høyere enn for uorganisk kvikksølv. I et intervjuet som ble publisert i september 2018-utgaven av EEA-nyhetsbrevet 03/2018 er det skrevet bla: …dette indikerer at nesten 46 000 overflatevannmasser i Europa ikke oppfyller grensene for kvikksølv spesifisert under direktivet. Norske forskere sine advarsler blir de stort sett ikke ivaretatt. Tilsidesatt ?