Fra en studie som ble publisert Mars 2019 med tittelen: «Rethinking the Dental Amalgam Dilemma«. Her er det mye faglig informasjon, som miljøer innen kvikksølvforgiftning burde sette seg inn i. Beslutningsorganer i norge burde også sett nærmere på bla. denne kvikksølvproblematikken. I studien står det bla: Gitt at biotransformasjonen av organokvikksølv hovedsakelig bruker glutation (GSH) i gallen, mediert av glutationtransferase, endrer polymorfismer i GSTM1- og GSTT1-genene nivåene av dette nevrotoksinet. De genetiske variasjonene antydet at GSTT1-genet spiller en viktig rolle i kvikksølvmetabolismen. APO-E-proteinene er involvert i å fjerne giftige metaller (inkludert kvikksølv) så vel som oksiderte lipider. Det er klart at mennesker med dentale amalgamer som spiser kvikksølvholdig fisk er ekstremt truet av kvikksølvgifter.  Mer forskning på toksisiteten til organisk kvikksølv som stammer fra amalgamfyllinger er nødvendig for å beskytte helsen til befolkningen vår. Mange gener (GCLC, MT1M, MT4, ATP7B og BDNF, som for tiden brukes som biomarkører) reagerer på kvikksølveksponering, som enten øker kvikksølvutskillelsen eller akkumuleringen. Andre personer som de senere årene har bidratt med mange faglige kvikksølvstudier er bla. Robert Siblerud og Joachim Mutter.     

Råd om fiskekosthold, og grensenivåer for behandling, av personer med og uten kvikksølv i tenner, som også spiser fisk, blir svært vanskelig å få til. EU bestemte i september 2018 at nasjonale kvikksølvbestemmelser for fiskeprodukter må utarbeides.